Råhud geit 8-10 kv.fot 0,7-0,8mm

Pergament er et tradisjonelt og holdbart skrivemateriale, som er fremstilt av dyreskinn, typisk fra kalv, geit eller lam. Det skiller seg fra lær ved måten det blir behandlet på.

Fremstillingen av pergament er en omhyggelig prosess som inkluderer:

• Avhåring og rensing: Huden fjernes fra dyret og renses grundig for kjøtt- og fettrester.

• Kalkbad: Huden legges i et kalkbad i en periode, noe som hjelper til med å fjerne hår og overhudslaget.

• Strekk: Etter kalkbadet strekkes huden ut på en ramme (en "herse") under konstant spenning.

• Skraping: Mens huden er strukket, skrapes den med en buet kniv (en "lunellum" eller "halvmånekniv") for å fjerne rester av hår, kjøtt og fett, og for å gjøre overflaten jevn og ensartet.

• Tørking og sliping: Huden tørkes fortsatt under spenning. Deretter slipes den ofte med pimpstein eller kritt for å skape en glatt og absorberende overflate som er velegnet til å skrive eller male på.

Karakteristika:

• Holdbarhet: Pergament er ekstremt holdbart og kan vare i århundrer, noe som gjør det ideelt for viktige dokumenter og bøker.

• Styrke: Det er sterkere og mer motstandsdyktig mot rifter enn papir.

• Gjenbrukbart: I gamle dager kunne pergament vaskes og skrapes rent for å bli gjenbrukt (såkalte palimpsester).

• Tekstur: Det har en unik tekstur som ofte føles glatt og lett voksaktig. Man kan ofte fortsatt se spor av hårsekker på overflaten.

• Gjennomsiktighet: Pergament kan være mer eller mindre gjennomsiktig avhengig av tykkelsen og dyrearten. Velum, en finere type pergament laget av kalveskinn, er ofte veldig tynt og gjennomsiktig.

Den primære forskjellen mellom pergament og vanlig lær ligger i behandlingsprosessen og dermed i materialets egenskaper og formål. Her er de viktigste forskjellene:

Garving (eller mangel på det):

• Lær: Lær er alltid garvet. Garving er en kjemisk prosess (f.eks. med vegetabilsk garving, kromgarving osv.) som stabiliserer kollagenfibrene i skinnet. Denne prosessen gjør læret permanent motstandsdyktig mot råte, mykner det og gir det en viss vannavvisende evne. Garvingen "låser" skinnets tilstand.

• Pergament: Pergament er ikke garvet. Det behandles mekanisk, primært ved å strekke og skrape skinnet mens det tørkes. Det er en fysisk prosess snarere enn en kjemisk. Dette betyr at pergament fortsatt er hygroskopisk (tar opp og avgir fuktighet), noe som gjør det mer følsomt overfor fuktighets- og temperaturendringer enn garvet lær.

Fleksibilitet og Struktur:

• Lær: Er generelt mer fleksibelt og mykt enn pergament, spesielt etter garving og eventuell fettbehandling. Det beholder sin form og smidighet godt. Garvingen gir en mer åpen fiberstruktur som tillater mykhet.

• Pergament: Er typisk stivere og sprøere enn lær. Det er fremstilt for å være flatt og stabilt for å kunne skrives på. Fibrene presses og strekkes tettere sammen, noe som skaper en hardere og glattere overflate. Det er også mer følsomt overfor å knekke hvis det bøyes for skarpt eller gjentatte ganger.

Overflate og Tykkelse:

• Lær: Kan ha et bredt spekter av overflater (glatt, grov, preget, narvet) og tykkelser, alt etter garving, finish og dyreart. Det kan farges i mange nyanser.

• Pergament: Har en mer ensartet, glatt og ofte lys overflate. Den er ofte lysere, da den ikke er garvet eller farget på samme måte. Man kan ofte fortsatt se spor av hårsekker (den "kjøttside" vs. "hårside"), noe som kan gi en liten forskjell i glatthet og utseende. Tykkelsen varierer, men det er ofte tynnere enn de fleste lærtyper.

Formål og Bruk:

• Lær: Brukes primært til produkter som krever fleksibilitet, styrke og motstandsdyktighet overfor slitasje og fuktighet – f.eks. klær, sko, vesker, møbler, belter.

• Pergament: Ble historisk sett fremstilt spesifikt som et skrivemateriale. Dets stivhet og glatte overflate gjorde det ideelt til å skrive, tegne og male på.

Kort sagt: Lær er et kjemisk behandlet (garvet) og ofte fettbehandlet skinn, som er mykt og holdbart for klær og gjenstander. Pergament er et mekanisk behandlet (ustrekt, skrapet, tørket) skinn, som er stivt og stabilt, spesifikt designet for å skrive på.

Historisk har pergament blitt brukt til:

• Manuskripter og bøker: Før oppfinnelsen av papir var pergament det foretrukne materialet for å skrive bøker, spesielt i middelalderen.

• Offisielle dokumenter: Traktater, lover, diplomer og kongelige charter ble ofte skrevet på pergament på grunn av dets holdbarhet.

• Kunst: Det har også blitt brukt som underlag for illuminasjoner og malerier.

I dag brukes ekte pergament sjeldent til vanlig skriving på grunn av kostnadene og den arbeidskrevende fremstillingsprosessen. Det anvendes imidlertid fortsatt i spesialiserte sammenhenger, f.eks. til restaurering av gamle bøker, til kunstverk eller til særlig seremonielle dokumenter, der autentisitet og holdbarhet er avgjørende.

Vi sender raskt til hele Skandinavia.